Lydighet

Min interesse for lydighet våknet da Carbo flyttet inn, jeg har ikke vært aktiv i lydighet tidligere og syntes vel egentlig at det hele virket litt kjedelig, vel, så feil kan man ta!! Nå har fløyten fått en annen låt og det er dette vi har lyst til å satse på, og jeg tror og håper at vi skal komme langt. Carbo elsker å trene og det mangler ikke på pågangsmot. Jeg er kjempeglad for at jeg fikk dratt i gang en treningsgruppe. Det var her jeg virkelig begynte å forstå at man ikke kommer langt alene. Det er utrolig viktig å ha noen som ser på når man trener, og jeg kan love deg at jeg har fått mange spørsmål om hvorfor jeg gjør ditt og datt med kroppen min, armen der, foten sånn, se rett frem! Mange av disse nykkene ser du ikke når du er alene og mye av det var jeg faktisk ikke klar over at jeg gjorde, og når man lurer på hvorfor hunden gjør det den gjør, ja, så se litt på deg selv, så kanskje det ikke er så rart. Hundene leser oss som en åpen bok, og hvert et lite signal vi gir gjennom kroppsspråket vårt, bevisst eller ubevisst, blir plukket opp.

Vi startet å konkurrere i 2007, og jeg har planer om å gå flere offisielle og uoffisielle stevner i årene fremover og jeg er spent på hvor langt vi kommer. Det er viktig å ha mål å strekke seg etter, da blir treningen mer organisert også.

Agility

 Dette er en hundesport som har fasinert meg i mange år, jeg trente en god del agility med min forrige hund, bare for gøy. Han var av den bedagelige typen som ikke hadde all verden av fart, men godeste gutten var han allikevel.

Med Carbo blir det noe helt annet, han har fart og smidighet så det holder og jobber som en helt! Vi begynte å trene agility høsten 2007, og jeg sa ja til å bli med på oppvisning gjennom Gauldal Hundeklubb på Villmarksmessa 2008. Det gikk over all forventning og jeg var mektig stolt da jeg ble spurt om jeg konkurrerte! Dette er helt klart noe som passer Carbo midt i blinken, meg også for den del, og vi har planer om å debutere til våren 2009.